Lov av 22. juni 1999 åpnet for at kommuner og fylkeskommuner kan organisere virksomhet gjennom foretak. Et foretak er ikke et selvstendig rettssubjekt men er en del av kommunen. Det har derfor ikke verken økonomisk eller rettslig selvstendig ansvar.
Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktspart i de avtalene som foretaket inngår og økonomisk ansvarlig. Kommunestyret er foretakets øverste organ, men foretaket ledes av et styre med allminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker.
Foretaksformen er utformet med tanke på å være et tilbud om organisering av mer forretningspreget virksomhet, men hvor det allikvel er et ønske om å knytte virksomheten tettere opp til de sentrale kommunale organene.
Kommunestyret
Foretaket er direkte underlagt kommunestyret. Gjennom vedtektene fastsetter eierne formål og virksomhet som foretaket skal drive. Vedtekene fastsetter den ytre ramme for styrets myndighet. Det ligger også i styringsformen at kommunestyret gjennom vedtekene eller andre typer vedtak, retningslinjer fastsette rammer og gi pålegg om tyrets og daglig leders ledelse av fortaket.
Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet, og styret er bundet av kommunens økonomiplan.
Styret
Foretaket skal ha et styre med minst tre medlemmer. Dette skal fastsettes i vedtektene. Kommunestyret velger i utgangspunktet styremedlemmene, og det gis ikke adgang til at administrasjonen i kommunen, de ansatte eller brukerne å velge styremedlemmer. Styret har selvstendig ansvar og myndighet, men dette er i utgangspunktet begrenset fordi foretaket rettslig og økonomisk er en del av kommunen.
Styret har et ledelsesansvar og et organisatorisk ansvar for foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den rent forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Styrets ansvar og myndighet er mer selvstendig og omfattende enn det som gjelder for styret i en kommunal institsjon eller etat.
