Aksjeselskap er regulert i lov 13.jui 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (AS). Aksjeselskap er et selvstendig rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. I motsetning til et IKS, kan derfor et AS eies av en kommune alene.
Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være deltakere i et AS og er åpen for enkeltpersoner og juridiske personer (selskaper osv). Et særtrekk av AS-formen er at deltakerne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser.
Selskapet eiere rår ikke fritt over selskapets inntekter og formue, men disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen som eier å ta ut midler av selskapet til å bruke til andre formål. må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og vedtas av generalforsamlingen.
Generalforsamling
Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen hvor eiermyndigheten utøves. Utenfor generalforsamlingen, har eierne ingen formell eiermyndighet. Kommunen kan ikke gi pålegg ti selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning i generalforsamlingen.
I generalforsamlingen kan eierne gjennom vedtekter, instrukser og andre generalforsamlingsvedtak, fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leders ledelse av selskapet. Generalforsamlingen velger styre. I generalforsamlingn møter kommunen med en representant som kan være ordfører eller andre med særskilt fullmakt. Kommunestyret kan før generalforsamling ha truffet vedtak om representantens stemmegivning på generalforsamlingen, og er bindende for representanten.
Styret
Har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og for at det drives i samsvar med selskapets formål og innenfor rammen av lovgivningen, vedtekene og instrukser som eierne har fastsatt i generalforsamlingen. Som hovedregel er det styret som ansatter og er daglig leders overordnede.
Daglig leder
Står for den daglig ledelsen av selskapets virksomhet, og skal følge retningslinjer og pålegg styret har gitt.
