KORT OM TEMAET
Det er 2.700 kommunalt eide bedrifter i Norge (eierandel over 50 %, kilde Brønnøysund mars 2011. Nærmere 1.000 av disse har ingen ansatte).
Statistikk 2011
Kommunene står fritt til å organisere tjenestene som de vil - som en del av forvaltningen eller som forretningsvirksomhet, sammen med andre kommuner eller alene. Kommuneloven (Kl) trekker opp rammene for dette. De kan også konkurranseutsette virksomheten (se egen side) eller selge den ut (privatisere). Lovpålagte oppgaver kan ikke privatiseres.
Forretningsvirksomhet kan organiseres som et interkommunalt selskap, som aksjeselskap eller som stiftelse. Alle disse er selvstendige rettssubjekter. IKS-selskapene kan kun ha kommunale eiere, mens AS-modellen kan ha kommuner, staten, IKS-selskaper eller private på eiersiden, helt eller delvis.
Forvaltningsvirksomhet kan ikke delegeres til et IKS. Det kan organiseres som en integrert del av kommunen - som en etat, som en institusjon eller som et kommunalt foretak (KF) (*). Kommunene kan også hjemle samarbeid om forvaltningsoppgaver gjennom den relativt nye modellen vertskommunesamarbeid (§ 28 Kl) eller etableringen av et felles styre (§ 27 Kl).
§ 27-selskaper kan være både selvstendige rettssubjekter og ikke - avhengig av tjenestens karakter.
Det kan være mange grunner til at kommunene velger selskapsorganisering. Blant argumentene er:
Det innebærer rendyrking av kjerneoppgaver og økonomisk selvstendighet. Gir bedre oversikt og tydeligere lederskap. Gir bedre ansvarliggjøring av ledelse/styre. Gir raskere beslutningsveier og mer effektiv/kostnadseffektiv drift. Gir mer oppmerksomhet fra politisk hold og fra befolkningen.
(*) Det som her sies om kommunale foretak (KF), gjelder også for fylkeskommunale foretak (FKF).
