Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) har lansert en ny standard for samfunnsansvar, ISO 26000. Veilederen beskriver prinsipper og kjerneområder for samfunnsansvar, og hva et systematisk arbeid med samfunnsansvar innebærer.
ISO 26000 skiller seg ut fra andre standarder ved at det er en veileder, som ikke stiller krav til gjennomføring. Den blir dermed ikke en sertifiserbar standard. Det er et grundig arbeid som ligger bak veiledningen. 500 eksperter fra 91 land har kommet til en konsensus om veiledningen gjennom 5 års arbeid.
For alle virksomheter
Standarden er utviklet for å kunne brukes av offentlige og private, store og små virksomheter for å gjøre det enkelt å implementere samfunnsansvar. Kjerneområdene i standarden omfatter organisasjonsstyring, menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø, hederlig virksomhet, forbrukerspørsmål og lokalsamfunnsengasjement- og utvikling.
Ellers inneholder ISO 26000:
- Hva samfunnsansvar er og hva som forventes av en ansvarlig bedrift
- Hvorfor samfunnsansvar er viktig
- Hvordan en organisasjon skal opptre for å leve opp til sitt samfunnsansvar
- Hva et ledelsessystem bør omfatte for å sikre at en organisasjon skal opptre samfunnsansvarlig
- Henvisning til sentrale initiativ og kilder til informasjon
Sertifisering på miljø og kvalitet
Sertifisering kan være en god måte å sørge for at arbeidsrutiner holder forventet kvalitet, og at myndighetenes krav følges. En helhetlig gjennomgang av miljø- og kvalitetsstyring kan gi bedriften et bra omdømme og bli et konkurransefortrinn. I tillegg til ISO-standardene finnes det en populær norsk standard for miljø som heter Miljøfyrtårn.
Kvalitet
Den mest kjente og etablerte sertifiseringsstandarden for kvalitetsstyring er ISO 9001. Standarden er prosessorientert og legger vekt på løpende forbedringer og kundetilfredshet. Den er tilpasset alle virksomhetsprosesser som påvirker kvalitet. Blant de viktigste elementene i prosessen er ledelsens ansvar, kvalitetsstyringssystem, ressursstyring, produktsalg, samt måling, analyse og forbedring.
For å oppnå sertifisering må man ta utgangspunkt i kravene i standarden. Det må lages en fullstendig virksomhetsbeskrivelse og alle arbeidsprosedyrer i kvalitetshåndboken dokumenteres. Bedriften må sette klare mål og lage en godt organisert sertifiseringsplan med klare ansvarsforhold og tidsfrister. Tiltaksplanen skal beskrive kvalitetsmål og hvilke tiltak som er planlagt iverksatt for å oppnå sertifisering. Det vil ofte være hensiktsmessig med ekstern bistand i denne prosessen. Dersom sertifiseringen skal opprettholdes, innebærer dette årlige eksterne revisjoner. Målet med revisjon er fornying av sertifikatet, i tilegg til at det kan sikre en kontinuerlig forbedringsprosess.
Miljø
De mest kjente standardene for miljø er ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.
Miljøfyrtårn er en norsk sertifiseringsordning. For å bli vurdert som Miljøfyrtårn må virksomheten gjennomføre en miljøanalyse i samarbeid med en eksternt godkjent Miljøfyrtårn-konsulent. Miljøanalysen kartlegger miljøstatus i virksomheten. Ut fra denne lages en handlingsplan for å innfri generelle og bransjespesifikke krav i Miljøfyrtårn-ordningen.
Handlingsplanen skal følges opp og oppdateres jevnlig, og virksomheten skal ha kontinuerlig fokus på oppfølging og bedring av miljørelaterte rutiner. Hvert år skal det lages en miljørapport til Stiftelsen Miljøfyrtårn om virksomhetens miljøstatus for det foregående året. Virksomheten må resertifiseres hvert 3. år.
