EFTAs overvåkingsorgan ESA har i en avgjørelse av 15. juli 2009 konkludert med at den islandske havneloven som blant annet gir støtte til kai installasjoner og en erstatningsordning for skade på operasjonell virksomhet, og for skade på skipsheis/vinsj innretninger (til bruk ved skipsreparasjoner), innebar ulovlig offentlig støtte.
EØS-avtalen har detaljerte regler om offentlig støtte til økonomisk virksomhet, og regelverket håndheves av ESA. Hovedregelen finnes i EØS-avtalen art. 61. For at det skal foreligge ulovlig statstøtte må samtlige fem vilkår være oppfylt:
- Tiltaket må representere en økonomisk fordel for mottaker (støtte)
- Støtten må være gitt av staten eller av offentlige midler i enhver form (offentlig støtte)
- Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer (selektivitet)
- Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen (konkurransevridning).
- Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS (samhandelspåvirkning)
Islands argumenter
I den aktuelle sak utbetales støtten til kommunalt eid havneinfrastruktur via et ”Harbour Improvement Fund” stiftet i 1984.
Island argumenterte blant annet med at kravet til at støtten vrir konkurransen eller berører handelen mellom EØS-statene ikke er oppfylt, på grunn av geografiske forhold. Det ble anført at det var ”for the most part unknown for foreign vessels [to] come to Iceland for repair work”.
ESAs vurdering
ESA gjennomgikk vilkårene for statsstøtte i EØS-avtalens art. 61, og fant at disse var oppfylt. Fondet eies av staten, og styres av et havneråd på vegne av transportministeren. Kravet til at det må dreie seg om offentlige midler var oppfylt.
ESA vurderte også om islandske myndigheter i den aktuelle saken er engasjert i økonomisk aktivitet eller om det dreier seg om offentlig myndighetsutøvelse. Det konstateres at havner ikke bare utøver offentlig myndighet knyttet til et funksjonerende maritimt transportsystem, men også i økende grad er engasjert i kommersielle aktiviteter, som tilbud om havneinnretninger og tjenester.
Offentlig finansiering av transportinfrastruktur reiser spørsmål om statsstøtte på flere nivå, slik det er definert av EU Kommisjonen: Kommisjonen skiller mellom offentlig infrastruktur (”Public (general) infrastructure”), bruker-spesifikk infrastruktur, (”user-specific” infrastructure)” og ”superstructures”. Videre kan det være støtte på sluttbruker nivå eller på leder eller operatør nivå av angjeldende infrastruktur. ESA kom til at det ikke er støtte på sluttbruker nivå, siden infrastrukturen er åpen for alle brukere på ikke-diskriminerende vilkår. Men på leder/operatør nivået vurderte ESA at det ble utøvd økonomisk virksomhet, og at eierne av havnene fikk en fordel gjennom støtteordningen. Dette gjaldt både for investeringer i kainstallasjoner og erstatningsordningen. Dernest konstaterte ESA at selektivitetsvilkåret ble oppfylt, ved at det favoriserte ”certain undertakings or the production of certain goods”.
ESA konstaterer at operatører av skipsheiser og tørrdokk for skipsreparasjoner er underlagt internasjonal konkurranse, og at statsstøtten derfor kan vri konkurransen. Selv om ESA var enig i at Islands geografiske beliggenhet tilsa mindre effekt på konkurransen enn dersom havnene ville være lokalisert på fastlandet i Europa, var ikke ESA enig i at dette ikke hadde noen effekt på konkurransen.
ESA kom også til at lovbestemmelsen om kompensasjon for påførte skader måtte anse som ulovlig driftsstøtte.
Losfartøy
Støtte til utgifter til losfartøy var imidlertid ikke gitt i egenskap av utøvelse av en økonomisk aktivitet, men må anse som nødvendig for sikkerhetsformål, og denne støtten kunne derfor ikke anses som ulovlig statsstøtte i EØS-avtalens forstand.
Andre vurderinger
Det ble også vurdert om unntaksbestemmelsen i EØS-avtalens art. 59(2) om kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk interesse medførte at dette ikke var ulovlig støtte. Det var likevel ikke påberopt at støtten var nødvendig for å sikre tjenester av allmenn økonomisk betydning, og ESA fant at dette heller ikke var tilfellet.
Til slutt vurderte også ESA om EØS-avtalens art. 61(3)(c) om støtte som har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder, forutsatt at støtten ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser, kunne forsvare statsstøtten. ESA erkjenner havnenes betydning for handel og for utviklingen av det europeiske marked, og også at havnene kan spille en rolle ved å flytte transport fra landtransport til mer miljøvennlig sjøtransport. ESA anerkjenner også at havneinfrastruktur ikke kan utvikles gjennom markedsløsninger alene og at statlig intervensjon mange ganger er uunngåelig. I denne saken var imidlertid støtten kun forbeholdt kommunale havner, og innebar en favorisering av offentlige havner uten en god nok saklig begrunnelse.
Norske forhold
Avgjørelsen har også betydning for norske myndigheters adgang til å gi økonomisk støtte til norske havner.
Lenke: Hele avgjørelsen finner du her
