KS Bedrift gjennomførte en vellykket konferanse i Brussel 25. og 26. mai. Deltakerne fikk et innblikk i Norges forhold til EU og muligheter for påvirkning, og hvordan våre naboland arbeider i EU systemet. Den andre dagen fikk de 70 deltakerne mer fagspesifikk informasjon i fire ulike sesjoner - energi, avfall, havn og helse.
EØS og Norges muligheter
Norges forhold til EU kan ses på som noe kompleks. Derfor ble det lagt opp til en innføring i EØS avtalen og dens muligheter, i lokalene til Norges EU-delegasjon. Blant innlederne her var Norges ambassadør til EU, Oda Sletnes og fagsjef i KS Aina Simonsen, og et av hovedbudskapene var at Norge har en rekke kanaler inn i EU systemet som kan benyttes. Norge deltar med nasjonale eksperter i Kommisjonen og har sin største utenriksstasjon i Brussel, med representanter fra alle departementer. Aina Simonsen pekte på at departementene må hente innpill fra eksterne, samtidig som også interesserte parter i Norge må spille inn til departementene. I tillegg ble det fremhevet at Kommisjonen og Europaparlamentet er ganske åpne institusjoner, hvor mulighetene for påvirkning er til stede hele tiden. Det er dermed viktig for norske aktører å ligge i forkant av beslutningsprosessene, fordi det er vanskeligere å komme med innspill mens beslutningene tas av Ministerrådet og Europaparlamentet.
KS Bedrift er representert i CEEP, som er en europeisk interesseorganisasjon for bedrifter som leverer grunnleggende samfunnstjenester. CEEP er en av tre representanter i den ”sosiale dialog” i Europa, sammen med BusinessEurope og ETUC, som representerer henholdsvis private arbeidsgivere og fagforeninger. Den sosiale dialog er en integrert del av Europakommisjonens arbeidspolitikk. I tillegg høres CEEP blant annet på direktivforslag, på lik linje med representanter for lokale myndigheter (CEMR), hvor KS er representert. Bjørg Ravlo Rydsaa, direktør i KS Bedrift, redegjorde for dette arbeidet og presenterte ansatte i KS Bedrift som er representert i CEEP.
ESA er en annen samtalepartner for norske aktører, og deres oppgave er å overvåke Norges etterlevelse av EØS-avtalen. Organisasjonen opptrer verken strengere eller snillere enn Europakommisjonen, som har tilsvarende oppgaver overfor EU-landene. ESA er opptatt av å finne pragmatiske løsninger.
Nøkkelpersoner og timing
Marie Bender Foltmann, rådgiver for den danske Europaparlamentarikeren Dan Jørgensen fra Socialdemokraterne, framhevet at Europaparlamentet har fått økt makt, både formelt og reelt. Hun hadde to hovedbudskap, man må tenke politisk og finne rette vedkommende om man vil påvirke Europaparlamentarikere. Representantene sitter i politiske grupperinger, ikke nasjonale, og det utpekes saksordførere fra partiene i hver enkelt sak. Disse har innsikt og oversikt over problemstillingene. I tillegg er det viktig å finne ut hvilke politikere som har mest interesse i de ulike sakene.
Paal Frisvold, styreleder i lobbyorganisasjonen Brusselkontoret, hadde et lignende budskap. I et meget entusiastisk innlegg, fremhevet han betydningen av å være tidlig ute og finne nøkkelpersonene. Beslutningsprosessen i EU beskrev han som ”EØS-mørket” for Norges del, siden landet ikke har formelle påvirkningsmuligheter i dette arbeidet. Dermed må man inn tidligere. Frisvolds hadde i den forbindelse noen stikkord for effektiv EU-påvirkning. Man bør gjøre problemstillingen europeisk, da det er mye lettere å nå fram om spørsmålet kan gjøres gjeldende for flere enn en selv. Det bør også drives kirurgisk lobbyisme, hvilket innebærer at man må finne nøkkelpersonene som sitter inne med beslutningskompetanse og oversikt.
EUs indre liv
Deltakerne fikk også et innblikk EUs indre liv, gjennom Sveriges justisråd Nils Hänniger. Sverige hadde formannskapet i EU høsten 2009. Med formannskapet fikk Sverige muligheten til å styre agenden og lede alle møter i Ministerrådet. Dette gir gode muligheter til å sette ting på dagsordenen, samtidig som formannskapet må holde en nøytral profil under debatten, og operere mer som en brobygger og debattleder. Svenskene er i hovedsak fornøyd med sitt arbeid, og fikk blant mye annet loset igjennom ratifiseringen av Lisboa-traktaten, som ligger til grunn for EU-samarbeidet.
Ikke alt går på skinner i Brussel, og på slutten av dagen fikk vi et noe mer kritisk innblikk i EU hverdagen. Journalist Kjetil Wiedswang fra Dagens Næringsliv, er tidligere korrespondent i Brussel, og han mener det er vanskelig å bli hørt med EU-saker i norske medier, blant annet fordi mesteparten av det som skjer i Brussel blir tolket inn i en snever ja/nei til EU detbatt. Også det internasjonale korrespondentkorpset i Brussel strever i motvind, og har krympet. Dette skyldes både finanskrise og manglende interesse. Systemet er tregt, og det er ofte mer spennende å dekke saker i nærliggende land som Frankrike, selv for Brusselbaserte korrespondenter. Norske journalister stiller også bakerst i køen og blir ikke tatt på alvor med sine stadige ”trusler” fra politikere om bruk av den såkalte reservasjonsretten i EØS-avtalen.
På konferansens andre dag fikk deltakerne velge mellom fagspesifikke sesjoner innen energi, avfall, havn og helse. Her fikk de møte aktører fra EU systemet og Norge som jobber med EU-spørsmål på fagfeltene. Det ble også arrangert en guidet omvisning i Europaparlamentet.
KS Bedrift vil takke for et hyggelig samvær og håper alle har hatt et godt utbytte av årets Brusselkonferanse.
Foredragene ligger her.
