EU-delegasjonen har utarbeidet en rapport om offentlig tjenesteyting definert som ”tjenester av allmenn interesse” (Services of General Interest – SGI). Rapporten gir en oversikt over en del utviklingstrekk i EU på dette området.
Den EØS-rettslige statusen for tjenester av allmenn interesse skiller mellom ”tjenester av allmenn økonomisk interesse” (SGEI) og ”tjenester av allmenn ikke-økonomisk interesse”. Sistnevnte er ikke underlagt EU-lovgivningen for konkurranse, offentlig støtte og anskaffelser, og her har medlemsstatene full frihet i forhold til den rettslige regulering.
Tjenester av allmenn økonomisk interesse er ofte karakterisert ved at brukerne betaler for tjenestene, som eksempelvis elektrisitetsforsyning, avfallshåndtering og lignende. Tjenester av ikke-økonomisk karakter er ofte i hovedsak dekket over skatteseddelen, og typiske eksempler er fengsel, rettsvesen, og andre grunnleggende velferdsoppgaver som helse, omsorg og utdanning. Rapporten viser til at på området for sosiale tjenester (SSGI) har det vært en gradvis markedsåpning, slik at en stigende andel av disse tjenestene faller inn under EUs regler for det indre marked.
Det er et uklart skille mellom de ulike tjenestegruppene, og tilsvarende uklarhet for hvorvidt og i hvilken grad EUs regelverk setter grenser for hva medlemsstatene kan foreta seg med hensyn til å definere, finansiere og organisere og utføre tjenester av allmenn interesse.
Rapporten gir en oversikt over ulike europeiske aktørers holdning til tjenester av allmenn interesse, men tilkjennegir også en uklarhet som hersker for tjenester som er ansett å være av allmenn økonomisk interesse, og som i prinsippet er omfattet av EU-lovgivningens konkurranseregelverk. Foretak som er pålagt tjenester av allmenn økonomisk interesse er kun omfattet av konkurranseregelverket i den grad det ikke er til hinder for at foretaket kan utføre sine oppgaver (EØS art 59).
Lisboa-traktaten som ble vedtatt i desember 2007 bruker begrepet ”tjenester av allmenn økonomisk interesse” i felleskapslovgivningen og har viktige bestemmelser knyttet til SGI.
Rapporten påpeker en del interessante forskjeller i tilnærming til de problemstillingene tjenester av allmenn interesse reiser:
- Kommisjonen sier at det ikke kan gis et klart svar på hvordan man skal skille mellom økonomisk og ikke-økonomisk SGI, og at spørsmålet må vurderes individuelt fra sak til sak.
- EF-domstolen på sin side slår fast i en dom T-442/03 at medlemsstatene har en vid skjønnsadgang til å definere hva de anser å være tjenester av allmenn økonomisk interesse, og at Kommisjonen kun kan overprøve nasjonal praksis dersom det er åpenbare feil i medlemsstatenes skjønnsutøvelse (”manifest error”).
- Den europeiske paraplyorganisasjonen som KS er medlem av – CEMR – har utarbeidet et ”European Charter on local and regional services of general interest”. Her slås det fast at prinsippene om lokalt og regionalt selvstyre må bli bedre ivaretatt, og gir konkrete innspill i forhold til definisjon av tjenester av allmenn interesse og såkalt egenregi (inhouse).
I veien videre vises det til at Kommisjonen foretrekker en pragmatisk tilnærming til problemstillingene.
EF-domstolen har i flere avgjørelser de senere årene underkjent Kommisjonens fortolkning av regelverket, bl.a. i Coditel (C-324/07) og C-480/06 (Stadtreinigung Hamburg), og ved fortolkning av et komplisert regelverk er det EF-domstolen som har det siste avgjørende ord.
Hele rapporten fra EU-delegasjonen kan leses her.
