ØvelseKravet til øvelser er hjemlet i følgende forskrifter:
Legg linker til forskriftstekster tilside i oppstarten av analysearbeidet for ikke å miste oversikten over det som skal gjøres. Til slutt bruker vi regelverket til å sjekke at alle krav er oppfylt i øvelsen vår.
Øvelsens innhold
Det er fra ulike myndigheter stilt krav til innholdselementer i øvelser, for eks brannøvelser, førstehjelpsøvelser, vassdragsøvelser osv. For å sikre at øvelsen blir målrettet for din virksomhet, kan følgende faktorer bidra til å få en realistisk øvelse:
- sårbarheter som er avdekket i risikoanalysen
- beredskapsplanen
- ulykker og nestenulykker virksomheten har blitt eller kan bli utsatt for
- erfaringer fra tidligere øvelser
- hendelser som ansees som truende
Vanlige øvelsesscenarier i kraftforsyningen er:
- hendelser i vassdrag ved flom/dambrudd
- hendelser i nettet ved ekstremvær
Dersom de som øves oppfatter øvingsinnspillene som realistiske, vil øvelsen være nyttig med tanke på å få frem hvilke konsekvenser de enkelte hendelser har innad i virksomheten og utad mot kunder, media, myndigheter osv, samt hvilken kapasitet virksomheten har til å håndtere disse konsekvensene.
Øvingsform
Både teoretisk og praktisk øvelse gir verdifull kompetanseheving av de som øves.
Teoretisk øvelse er mye brukt til ”kartleggingsarbeid”. Det gjennomføres gjerne som en ”rundbordsdiskusjon” der målet er å få belyst problemstillinger i et bredt spekter. Det anbefales å gjennomføre en teoretisk øvelse for eksempel dersom virksomhet/den enkelte i beredskapsledelsen ikke er kjent med beredskapsplanen eller sin rolle.
Beredskapsstaben diskuterer beredskapsplanens innhold, beredskapsorganisasjonens sammensetning og rollefordeling. Dette er en god måte å kvalitetssikre både planens innhold og deltakeres kompetanse på.
Teoretisk øvelse gir et godt bidrag, men for å prøve ut om personellet og beredskapsplanen virkelig fungerer slik det er tenkt, må vi også gjennomføre øvelser som er mer praktiske.
Praktisk øvelse er mye brukt til å teste, trene og evaluere den enkelte som har en funksjon i beredskapsorganisasjonen. Et viktig mål med slike øvelser er å øke kompetansen slik at den enkelte deltaker får mulighet til å mestre en kritisk situasjon når det blir nødvendig. I tillegg må det lages innspill som gjør det mulig å se på samspill eller mangel på samspill mellom deltakere.
De vanligste øvingsformene som brukes innen kraftforsyningen er:
- Varslingsøvelse
- Test av beredskap for mottak og videresending av varsel. Brukes ofte til test av driftssentralpersonell, beredskapsledelsen og leverandører.
- Spilløvelse
- Test av beredskapsledelsen ved bruk av innspill som ledelsen tar beslutninger til. Beslutninger kan settes ut i live eller stoppes når en ”teoretisk” beslutning er tatt.
- Stasjonsøvelse
- Brukes ofte til test og opplæring av HMS- temaer som brann, førstehjelp, nedfiring mv. Deltakere gjennomgår de ulike temaer på ulike steder
Evaluering
Det bør snarest mulig etter øvelsen gjennomføres evaluering. Resultatet fra evaluering er viktig bidrag til revisjon av beredskapsplanen og påpeking av svakheter og styrker. Resultatet gir også pekepinn om hvilke områder som bør komme i fokus ved neste øvelse.
Noen momenter som bør evalueres er:
- varsling
- kommunikasjonen internt og eksternt
- mediestrategi
- samband
- beredskapsledelsens sammensetning
- hvordan den enkelte deltaker fungerte
- utholdenhet
- beredskapsplanens oppbygging, struktur, funksjonalitet
- selve øvingsopplegget
Øvingsplan
For å sikre at de vesentlige delene av beredskapsplanen blir jevnlig gjennomgått, bør det legges opp en langsiktig grovplan for hvilke tema som skal øves, og hvem som skal involveres.
Her finner du en veiledning NVE har lagd til bruk i kraftforsyningen (pdf). Med utgangspunkt i denne, og fjerne det som er overflødig, kan du lage en enkel og operativ øvelsesplan som er tilpasset ditt selskap.
