BeredskapsplanFor at beredskapsplanen skal være hensiktsmessig, dvs. bidra til å normalisere situasjonen så raskt som mulig etter en alvorlig hendelse eller krise, må den være godt kjent og lett tilgjengelig for alle som skal bruke den.
Kravet til beredskapsplan er hjemlet i følgende forskrifter:
Legg lenker til forskriftstekster til side i oppstarten av analysearbeidet for ikke å miste oversikten over det som skal gjøres. Til slutt bruker vi regelverket til å sjekke at alle krav er oppfylt i planen vår.
Hvordan komme i gang
For å være effektive og unngå unødig tidstap og diskusjon i den kritiske starfasen av en hendelse er det viktig vi på forhånd har tenkt ut hvilke hendelser som har potensial til å bli kritiske, jf. gjennomført ROS. Ansvar for håndtering av hendelsene må være kjent, og det må lages oversikt over hvem som skal varsles og hvor ressurser befinner seg. Ved å følge beskrivelsen nedenfor, har bedriften et godt utgangspunkt for å utarbeide en beredskapsplan.
Organisering av beredskapsstab
Dette er et eksempel på organisering som kan passe en mellomstor energibedrift.
Beredskapsorganisasjonen bør være mest mulig lik den daglige organiseringen slik at ansvars- og arbeidsfordeling er kjent.
Funksjonsbeskrivelse
For å få sikre at en har dekket håndtering av de viktigste innsatsområdene, må vi liste opp ansvaret og arbeidsoppgavene den enkelte funksjonen i beredskapsstaben har. Dette sikrer også at stedfortredere raskt kan gå inn i rollene.
Beredskapsleder er ansvarlig for selskapets håndtering av hendelser. Hovedgjøremål er ofte drift av beredskapsorganisasjonen, planlegge for drift fremover i krisen og kontakt mot eksterne som nødetatene, kommuner osv.
Operativ leder bistår beredskapsleder. Hovedgjøremål er ressursfordeling og koordinering av den praktiske krisehåndteringen.
Staben består av støtte og fagpersonell/spesialister som gir faglig og operativ bistand.
Informasjonsleder bistår beredskapsleder i utforming og formidling av intern og ekstern informasjon. Overordnet informasjonsansvar ligger alltid hos beredskapsleder, som bør være den som uttaler seg til media og lignende.
Innsatsleder har ansvar for selskapets arbeid på skadestedet.
Etablering av beredskapsstab
Startfasen av en krise oppleves ofte som den mest kaotiske og uoversiktlige. Til hjelp for den som først får kjennskap til en kritisk hendelse, er det svært nyttig at det på forhånd er utarbeidet noen kriterier for når beredskapsleder og/eller organisasjonen skal varsles/etableres.
Eksempler på slike kriterier er:
- hendelser som kan innebære betydelig grad av negativ medieomtale
- personskade og dødsulykke
- værvarsel (orkan, snø, lyn)
- leveringsavbrudd som gjelder store forsyningsområder eller kan vare over tid
- store sambandsbrudd
- flom, rør - eller dambrudd
- brann/ eksplosjon i kraftstasjon, transformatorstasjon
Varslingsliste
Gir oversikt over de personer og instanser som må varsles i forhold til den hendelsen en skal håndtere.
Både interne og eksterne varselmottakere bør inngå i oversikten.
Interne varselmottakere er normalt:
- beredskapsleder
- operativ leder
- stabsleder
- informasjonsansvarlig
(nyttig bakgrunnsstoff finnes i Veileder i mediekontakt fra KS Bedrift) - innsatsledere
NB! For disse nøkkelfunksjonene bør det være oppnevnt stedfortredere.
Eksterne som må varsles ved større hendelser er normalt:
- brannvesen
- politi
- ambulanse
- dameier
- regulant
- eier av overliggende/underliggende nett
- veimyndigheter
- kommuner
- arbeidstilsynet
- DSB
- NVE
Innsatsplan
Risikoanalyser, ulykker og nestenulykker kan brukes som en pekepinn på hvilke innsatsplaner som bør utarbeides.
Innsatsplanen skal på en enkel måte beskrive hvem som har ansvar for å gjennomføre hvilke tiltak i varslingsfasen, selve krisehåndteringen og i etterarbeidet.
Typiske innsatsplaner i kraftforsyningen er:
- brann i kraftstasjon/trafostasjon
- hendelser i driftskontrollsystemet
- store hendelser i nettet
- dambrudd/rørbrudd
- alvorlige personskader og dødsulykke
- rasjonering av elektrisk kraft
- innbrudd i IT- system
- omdømmekrise
I hver innsatsplan må det være innbakt hvordan informasjonsarbeidet skal håndteres. Noen velger å lage egen generell innsatsplan for kommunikasjon.
Ressursliste
Ressurslisten bør gi oversikt over tilgjengelige ”kritiske” ressurser. Det bør listes opp interne og eksterne menneskelige og materielle ressurser. En slik liste vil sammen med en risikoanalyse være nyttig når bedriften vurderer behovet for leverandøravtaler som skal sikre tilgang på de nødvendige materielle - og personellressurser.
VEDLEGG
Nyttige vedlegg til beredskapsplanen kan være:
- kart over vassdrag, forsyningsområde
- enlinjeskjema
- tegninger over dam/bygg/installasjon
- logg/registreringsskjema
Kontroll og vedlikehold av Beredskapsplanen
For å sikre at beredskapsplanen virker etter hensikten, må det settes av ressurser til å øve og oppdatere planen jevnlig.
Her finner du en veiledning NVE har lagd til bruk i kraftforsyningen (pdf). Med utgangspunkt i denne, og fjerne det som er overflødig, kan du lage en enkel og operativ plan som er tilpasset ditt selskap.
